Rockelegendene får nytt liv

Alle som er glad i spilleautomater vet hvor viktig musikken er. Den kan få oss i godt humør, få oss til å smile eller i verste fall irritere vettet av oss. For la oss bare være ærlige, det er ikke all musikk som er like bra. Musikk har en direkte påvirkning på oss. Den kan få oss til å huske ting vi trodde var glemt og musikkens følelse smitter oss. Glad musikk får oss i godt humør og trist musikk kan få oss til å gråte.

Musikk har til og med en så ekstrem effekt på oss at den blir brukt som terapiform. Så når du jakter på den nye favoritt-automaten din kan det være lurt å lytte seg fram til den automaten som gir deg den beste følelsen.

Alle som spiller casino på nett har fått med seg at det hele tiden blir utgitt nye spill. Spillutviklere og designere arbeider hardt for å skape nye folkefavoritter og hver eneste uke blir det lansert nye, fantastiske spill. Kvaliteten på disse spillene har forbedret seg radikalt de siste årene, og noen spill har samme produksjonsverdi som Hollywood-filmer. Lyddesignet er selvfølgelig en stor del av enhver spillproduksjon, og alle som elsker musikk har mye godt i vente.

For at du skal slippe å lete, har vi samlet alle de beste nye casino 2018 på samme sted. Disse casinoene leverer de nyeste spillene, de gamle favorittene, de beste bonusene og de raskeste utbetalingene.

Casino og rock hører definitiv sammen, og band som Mötley Crüe, Guns N’ Roses og Def Leppard har alle regelmessige opptredener i casino-hovedstaden Las Vegas. Har du ikke mulighet til å dra til Sin City for å høre favorittbandet spille, er det godt å vite at både Kiss, Mötley Crüe, Queen og Jimi Hendrix alle har sine egne spilleautomater. Selvfølgelig med fantastisk musikk som får deg i riktig stemning.

Jimi Hendrix – en legende

Hvem tenker du på, når jeg sier ‘gitar’? Det finnes mange gode gitarspillere i verden. Mange. Og, det har vært mange gode gitarspillere. Verden rundt har fostret flere gode gitarkunstnere. For det er slik det høres ut når du møter en riktig god gitarspiller, som ekte gitarkunst.

En gitarkunstner som det er verdt å merke seg og som helt sikkert vil leve videre på stjernehimmelen er Jimi Hendrix. Inspirert av blues- og soulgitarister satte Jimi Hendrix nærmest fyr på strengene på sin elektriske gitar når han spilte. Født i 1942 i Seattle, USA, gjorde at han fikk æren av å være med på å skape den nye rockemusikken som vokste frem. Han ble en av stilskaperne, og er og var en stor inspirasjonskilde for andre artister og låtskrivere. Han var en av de mange artistene som deltok på festivalene på Woodstock. Rolling Stone magasinet hyller ham som en av de største gitaristene verden har sett.

Etter hans bortgang i 1970 blir han fortsatt spilt, husket og hyllet. Hans fanskare er fortsatt stigende, noe som tyder på at han neppe blir glemt med det første. Lytt på ‘all along the Watchtower’, ‘purple haze’ og ‘Hey Joe’, bare for å nevne noen, og du vil lett høre hvorfor. Det er ikke rart at en slik gitarkunstner huskes og hylles. Nå hylles han også med en egen spilleautomat! Der kan du bli med å hylle verdens beste gitarist og gitarkunstner du også, og er du ikke kjent med hans største hits, så blir du det her. Spilleautomaten har selvsagt free spins for deg som vil bli kjent med spilleautomaten gratis og også for deg som spiller på den ofte.

Om du lytter til Jimi Hendrix, så vil du høre at han var stor på å bruke effektpedaler og feedback aktivt og oppfinnsomt sammen med det dyktige gitarspillet. Dette er noe av det som gjorde Jimi Hendrix til en legende, selv etter en relativt kort karriere.

Musikkens rolle i spillutvikling

Musikk er alltid viktig for underholdning, uansett hvilken form underholdningen gis i. Opera og operetter var tidlig en populær underholdningsform i Europa, og kan på mange måter sammenlignes med dagens musikaler og musikkshow. Dagens teaterforestillinger og til og med standupshow bruker musikk. Musikk kan formidle alle typer stemninger, enten det er skummel musikk i en grøsserfilm eller morsom musikk med artige tekster i en revy.

Siden 1980-tallet har musikk også vært viktig i dataspill. Da Commodore 64 ble lansert, kom musikken inn som et nytt element i spillene. Det gjorde spillene enda mer underholdende, og selv om den første spillmusikken ble laget med enkle lydkort, var melodiene både varierte og imponerende godt laget. Flere av melodiene som ble laget til disse spillene har blitt klassikere.

For spillutviklere er den artistiske siden av spillet det viktigste, men for å få et helhetlig bilde, må også musikken være på plass. Det er veldig viktig at spill og musikk passer sammen, slik at man får den optimale spillopplevelsen. Spillutviklerne leter alltid etter personer som klarer å tenke nytt og lage gode spill. Dermed kan man med en utdannelse innen spillutvikling bli en av de viktige brikkene for blant annet nettkasinoer, og for de som utvikler spill på nett.

Musikk og spill kan ikke lenger skilles fra hverandre. Jo flere sanser man bruker når man spiller, desto sterkere blir spillopplevelsen, og musikken er viktig for å formidle stemninger og for å bygge opp spenningen. God musikk, sammen med et godt spill, kan skape en nesten magisk verden der man kan leve seg inn i handlingen på en helt annen måte. Musikken kan avgjøre om spillet blir en suksess eller ikke, og ingen tar lett på oppgaven når de skal velge ut den rette musikken til et nytt spill.

Jazzfestivaler

Norge kan skilte med mange jazzfestivaler, som er et bevis på at jazzmusikken har en sterk stilling i Norge. Totalt arrangeres det rundt 30 jazzfestivaler i Norge hvert år. Noen av festivalene er små og lokale, mens andre er store og internasjonalt anerkjente.

Blant de største festivalene, er Barentsjazz i Tromsø, Maijazz i Stavanger, Moldejazz, Oslo Jazzfestival, Nattjazz, som arrangeres i Bergen under festspillene, Polarjazz i Longyearbyen, Sildajazz i Haugesund, Trondheim Jazzfestival og Vossa Jazz.

Det arrangeres også bluesfestivaler og andre festivaler der jazzmusikk er en del av programmet. Jazzfestivalene i Norge arrangeres gjennom hele året. På nettsiden Aktiv i Oslo kan man søke opp Oslo-festivalene etter måned, og finne en festival man har anledning til å delta på. Blant de litt mindre jazzfestivalene i Norge, er det verdt å nevne Varangerfestivalen i Vadsø, Sortland Jazzfestival, Soddjazz på Inderøy, Kongsberg Jazzfestival, Hemsedal Jazzfestival og Dølajazz.

Jazzmusikken byr på mange sjangere, og på festivalene kan man også høre både lokale musikere og utenlandske musikere. De største stjernene kommer først og fremst til de store festivalene, selv om noen av dem også kan besøke små festivaler i distriktet.

Norsk jazz

Jazzen har utviklet seg til mange ulike stilarter. Ofte er det slik at hvert land eller hver region utvikler sin egen variant av musikken. Dette har også skjedd i Norge, der den ”nordiske stilen” har blitt populær. Musikere som Jan Garbarek og Bugge Wesseltoft har vært sentrale i utviklingen av denne stilen.

Jazzen kom til Norge på 1920-tallet, og var inspirert av plater og utenlandske band som kom på besøk. Senere ble også radioen viktig for norske musikere som ville lære seg å spille jazz. På slutten av 1930-tallet begynte det å dukke opp egne jazzklubber i Norge. Jazzens utvikling ble stanset av krigen, da sanger med engelske titler og tekster ble forbudt. Men på slutten av 1940-tallet skjøt utviklingen ny fart. På 1950-tallet vokste jazzmiljøet i Norge, og på 1960-tallet og 1970-tallet ble det etablert flere jazzfestivaler. Fra midten av 1960-tallet var det flere norske jazzmusikere som klarte å hevde seg internasjonalt.

Rekrutteringen var dog ikke spesielt god, på grunn av ungdommenes interesse for rock og popmusikk. De siste tiårene har det derimot vært en veldig sterk rekruttering til jazzen, først og fremst på grunn av gode utdanningsmuligheter, som Jazzkonservatoriet i Trondheim, som ble etablert i 1979.

Storbandsjazz

Storbandsjazz er jazz som spilles av storband. Som regel er et storband delt opp i fire seksjoner, med tre til fire personer i hver seksjon. Kompseksjonen består av trommer, bass, piano og gitar. Storbandet har også en trompetseksjon med fire trompeter, en tromboneseksjon med tre tromboner og en basstrombone, og en saksofonseksjon. De fleste storband har også en vokalist, eller en musiker som både spiller og synger. Selv om denne oppbygningen er hovedregelen, finnes det også storband som inneholder andre instrumenter.

Storbandmusikk er ofte mer dansbar enn vanlig jazz, og kan kalles underholdningsmusikk. Ofte får musikerne solooppdrag, der de kan improvisere over melodien. Storbandjazz spilles mer etter noter enn vanlig jazz. Dette er nødvendig når så mange musikere skal spille sammen. Storband ledes tradisjonelt av en orkesterleder, som enten bare er dirigent, eller spiller et instrument. Mange kjente musikere har vært orkesterledere for storband, blant annet Louis Armstrong. En annen som er kjent fra storbandsjangeren, er Frank Sinatra, som framførte svært mange sanger med storband. Også i dag er denne sjangeren populær, og den er også brukt i kommersiell sammenheng, som i en av reklamene fra Betsson, som også finnes på Youtube. Også John Arne Riise spiller i en storbandreklame fra denne populære bettingsiden.

Andre kjente storbandledere er Duke Ellington, Cab Calloway, Benny Goodman og Count Basie. Den aller mest kjente orkesterlederen er kanskje Glenn Miller. Hans storband var også et av de mestselgende storbandene gjennom tidene. Glenn Miller døde i 1944, da flyet hans forsvant over den engelske kanal.

Storbandmusikk ble kjent som en elegant musikksjanger, og fortsatt er det vanlig at musikerne bruker dress eller finklær når de spiller. Sangerne tar også på seg dress og finkjoler, og fortsatt er det en egen eleganse over denne stilen. Storbandmusikk har også blitt brukt på TV, blant annet som en av sjangerne til NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. Mange skolekorps prøver seg også på sanger fra storbandsjangeren.

Jazz i skolen

Jazz brukes aktivt i undervisningen spesielt på musikklinjer på videregående skoler, og på musikklinjer på folkehøyskoler. I Trondheim finner man også et eget Jazzkonservatorium, for elever som gjerne vil fortsette å studere jazz etter videregående. Norges Musikkhøgskole tilbyr også profesjonsstudier i jazz. Disse studiene passer for studenter som gjerne vil bli musikere på heltid etter studiene.

Det er ikke like vanlig å undervise i jazz i de lavere klassetrinnene på barneskolen og ungdomsskolen, men mange musikklærere er flinke til å eksponere elevene for mange ulike sjangere, slik at de lærer seg å sette pris på alle typer musikk. Jazz har rykte på seg for å være vanskelig å forstå, og kanskje er det nettopp derfor lærerne nøler med å bruke jazz i undervisningen. Men jazz burde passe perfekt også for små barn, ettersom man kan improvisere, og bruke alle typer instrumenter, også fantasifulle og håndlagede instrumenter som barna kan lage selv.

Korpsmusikk

Korpsmusikk er veldig utbredt i Norge, og korpsene spiller ikke lenger bare tradisjonelle marsjer i barnetoget på 17.mai. Korpsene spiller et bredt spektrum av musikk, og gir medlemmene muligheten til å opptre på konserter og arrangementer. Moderne musikk og popmusikk har for lengst fått innpass også hos korpsene.

Mange korps har god rekruttering, mens noen korps sliter, og det er ikke alltid barna som har skylden for at rekrutteringen er dårlig. Ofte er det foreldrene som nøler, enten fordi de selv ikke liker eller vet hva slags korpsmusikk de egentlig spiller, eller fordi de er redde det blir for mye mas. Derfor er det viktig å informere foreldrene, og gi dem et realistisk bilde av hva som kreves når barna er med i korps. Som regel er andre fritidsaktiviteter mye mer krevende for foreldrene.

De fleste korps inviterer til informasjonskvelder og åpne øvinger, i tillegg til at de henger opp plakater eller deler ut brev og invitasjoner. Det er også viktig å skape oppmerksomhet rundt korpset, for eksempel ved at korpsmusikere spiller for andre elever. Internett kan også være nyttig når man skal rekruttere nye medlemmer, enten man lager egen nettside eller bruker sosiale medier. Man kan finne mange tips på nettet, blant annet på nettsidene til Norges Musikkorps Forbund.