Jazzfestivaler

Norge kan skilte med mange jazzfestivaler, som er et bevis på at jazzmusikken har en sterk stilling i Norge. Totalt arrangeres det rundt 30 jazzfestivaler i Norge hvert år. Noen av festivalene er små og lokale, mens andre er store og internasjonalt anerkjente.

Blant de største festivalene, er Barentsjazz i Tromsø, Maijazz i Stavanger, Moldejazz, Oslo Jazzfestival, Nattjazz, som arrangeres i Bergen under festspillene, Polarjazz i Longyearbyen, Sildajazz i Haugesund, Trondheim Jazzfestival og Vossa Jazz.

Det arrangeres også bluesfestivaler og andre festivaler der jazzmusikk er en del av programmet. Jazzfestivalene i Norge arrangeres gjennom hele året. På nettsiden Aktiv i Oslo kan man søke opp Oslo-festivalene etter måned, og finne en festival man har anledning til å delta på. Blant de litt mindre jazzfestivalene i Norge, er det verdt å nevne Varangerfestivalen i Vadsø, Sortland Jazzfestival, Soddjazz på Inderøy, Kongsberg Jazzfestival, Hemsedal Jazzfestival og Dølajazz.

Jazzmusikken byr på mange sjangere, og på festivalene kan man også høre både lokale musikere og utenlandske musikere. De største stjernene kommer først og fremst til de store festivalene, selv om noen av dem også kan besøke små festivaler i distriktet.

Norsk jazz

Jazzen har utviklet seg til mange ulike stilarter. Ofte er det slik at hvert land eller hver region utvikler sin egen variant av musikken. Dette har også skjedd i Norge, der den ”nordiske stilen” har blitt populær. Musikere som Jan Garbarek og Bugge Wesseltoft har vært sentrale i utviklingen av denne stilen.

Jazzen kom til Norge på 1920-tallet, og var inspirert av plater og utenlandske band som kom på besøk. Senere ble også radioen viktig for norske musikere som ville lære seg å spille jazz. På slutten av 1930-tallet begynte det å dukke opp egne jazzklubber i Norge. Jazzens utvikling ble stanset av krigen, da sanger med engelske titler og tekster ble forbudt. Men på slutten av 1940-tallet skjøt utviklingen ny fart. På 1950-tallet vokste jazzmiljøet i Norge, og på 1960-tallet og 1970-tallet ble det etablert flere jazzfestivaler. Fra midten av 1960-tallet var det flere norske jazzmusikere som klarte å hevde seg internasjonalt.

Rekrutteringen var dog ikke spesielt god, på grunn av ungdommenes interesse for rock og popmusikk. De siste tiårene har det derimot vært en veldig sterk rekruttering til jazzen, først og fremst på grunn av gode utdanningsmuligheter, som Jazzkonservatoriet i Trondheim, som ble etablert i 1979.

Storbandsjazz

Storbandsjazz er jazz som spilles av storband. Som regel er et storband delt opp i fire seksjoner, med tre til fire personer i hver seksjon. Kompseksjonen består av trommer, bass, piano og gitar. Storbandet har også en trompetseksjon med fire trompeter, en tromboneseksjon med tre tromboner og en basstrombone, og en saksofonseksjon. De fleste storband har også en vokalist, eller en musiker som både spiller og synger. Selv om denne oppbygningen er hovedregelen, finnes det også storband som inneholder andre instrumenter.

Storbandmusikk er ofte mer dansbar enn vanlig jazz, og kan kalles underholdningsmusikk. Ofte får musikerne solooppdrag, der de kan improvisere over melodien. Storbandjazz spilles mer etter noter enn vanlig jazz. Dette er nødvendig når så mange musikere skal spille sammen. Storband ledes tradisjonelt av en orkesterleder, som enten bare er dirigent, eller spiller et instrument. Mange kjente musikere har vært orkesterledere for storband, blant annet Louis Armstrong. En annen som er kjent fra storbandsjangeren, er Frank Sinatra, som framførte svært mange sanger med storband. Også i dag er denne sjangeren populær, og den er også brukt i kommersiell sammenheng, som i en av reklamene fra Betsson, som også finnes på Youtube. Også John Arne Riise spiller i en storbandreklame fra denne populære bettingsiden.

Andre kjente storbandledere er Duke Ellington, Cab Calloway, Benny Goodman og Count Basie. Den aller mest kjente orkesterlederen er kanskje Glenn Miller. Hans storband var også et av de mestselgende storbandene gjennom tidene. Glenn Miller døde i 1944, da flyet hans forsvant over den engelske kanal.

Storbandmusikk ble kjent som en elegant musikksjanger, og fortsatt er det vanlig at musikerne bruker dress eller finklær når de spiller. Sangerne tar også på seg dress og finkjoler, og fortsatt er det en egen eleganse over denne stilen. Storbandmusikk har også blitt brukt på TV, blant annet som en av sjangerne til NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. Mange skolekorps prøver seg også på sanger fra storbandsjangeren.

Jazz i skolen

Jazz brukes aktivt i undervisningen spesielt på musikklinjer på videregående skoler, og på musikklinjer på folkehøyskoler. I Trondheim finner man også et eget Jazzkonservatorium, for elever som gjerne vil fortsette å studere jazz etter videregående. Norges Musikkhøgskole tilbyr også profesjonsstudier i jazz. Disse studiene passer for studenter som gjerne vil bli musikere på heltid etter studiene.

Det er ikke like vanlig å undervise i jazz i de lavere klassetrinnene på barneskolen og ungdomsskolen, men mange musikklærere er flinke til å eksponere elevene for mange ulike sjangere, slik at de lærer seg å sette pris på alle typer musikk. Jazz har rykte på seg for å være vanskelig å forstå, og kanskje er det nettopp derfor lærerne nøler med å bruke jazz i undervisningen. Men jazz burde passe perfekt også for små barn, ettersom man kan improvisere, og bruke alle typer instrumenter, også fantasifulle og håndlagede instrumenter som barna kan lage selv.